Tur i november

Knut, sønn av Gregorius, fra Grinde i Gulen, er legdslem når han bosetter seg i Eikebotten innerst inne i Tangedalen en gang på midten av 1800-tallet. Bruket Eikebotten er utskilt fra tre andre bruk, og der holder han seg med et par kyr, noe smale (sau), noen rader med poteter og det han kan klare å høste av korn. Eikebotten er husmannsplass, og Knut må vel arbeide hardt borte hos bonden i Tangedalen før han kan karre seg hjem til kone og kyr inne i Eikebotten der han i sin usle fritid bærer stein på stein for å lage grensegjerde rundt eiendommen sin. På sine eldre dager får Knut og kona kårebrev og får bo der til de ender sine dager mens plassen drives av andre husmenn. Mons er sistemann på bruket. Han flytter inn i 1890 med kona Erikka og de barna som ennå ikke er døde. I 1890 har Mons og Erikka allerede mistet to av barna, Guttorm og Gabriel. De rekker knapt å bli født før de må gravlegges. I 1912 dør Sigrid, og i 1918 dør Helga. De rekker begge to å bli over 20 år. Historien sier ingenting om disse to jentene noen sinne fant seg en mann. Sannsynligvis gjorde de ikke det ettersom de i ættesoga står oppført under mor og far i Eikebotten. Broren Ivar reiser til Amerika, og hvordan han klarer seg i Junaiten, det sier historien heller ikke noe om. I 1929 vet vi at Eikebotten er fraflyttet, og siden forsvinner både hus og historie, og tilbake står kun ruiner av det som en gang var en stuebygning med lem, sval og kjøkken. Kanskje et lite eldhus. Kanskje en flor til dyrene. Mulig floren var bygd sammen med stuebygningen. Ruinene finnes nå der borte i Eikebotten. Sommerstid et yndet sted for hoggormen. Og hele året et flott hjorteterreng. Her inne i Eikebotten har vi tatt søndagsturen vår i dag. Himmelen er blå og sola står november-lavt. Rundt oss er det hjortetråkk, men ettersom hjorten ikke viser seg på kommando en søndags formiddag, blir det med hjortetråkket og det de har lagt fra seg av etterlatenskaper. Noen små kvirrevitt fra overvintrede fugler og et hastig lite ekorn er det eneste vi hører og ser av liv. Ruinene ligger der. Hjemme har vi ættesoga. Vi kan levende forestille oss et hardt liv inne i Eikebotten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *