Hagen

Eføyen slynger seg over bergknauser og oppover bjørkestammen. Den har hagens beste vekstvilkår der ved kompostbingen i skyggen. Det er noe beroligende over eføyen. Den trenger meg ikke. Den slynger seg rundt og rundt. Overlever vinter etter vinter. Ikke et ugress å se i mils omkrets der den brer seg utover.
Valmuene blomstrer i juni. Høye og røde. Frodige og fjonge. De er hagens stolte soldater så lenge været holder seg stabilt og det ikke blir for mye regn og vind. Det er en glede å se på valmuene. Fargen og væremåten deres smitter over på meg. Jeg blir også stolt og glad.
Påskeliljer, pinseliljer og tulipaner. De kommer år etter år, uten min fortjeneste. Står der så lubne og gule. Hei, hei – nå er våren her. Noen solstråler som varmer. Gule hoder som nikker. Du skal se det blir en god og varm sommer i år.
Valmuens røde blomst er borte. Tilbake står lange stive stammer med frøhode på toppen. Frøhodet er vått etter julis regn. Påskeliljer, pinseliljer og tulipaner fikk også blomstre ferdig. Tilbake lå kun et seigt bladverk som ble sleipere og mer råttent ettersom regnet falt.
En kan selv føle seg litt avblomstret til tider. Den røde stoltheten blir borte, lik valmuens blomst. Bladverket henger og er ikke like fagert etter som tiden går.
Eføyen, derimot. Den får boltre seg fritt. Den er rolig og trygg. Den har funnet fred der i nordskyggen. Jeg beundrer dens vandring over fjellknaus og oppover stamme. Helt hemningsløst. Jeg vil være stolt og rød som valmuen, lik en solstråle som påskeliljen, men mest vil jeg være fri og hemningsløs som eføyen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *